Det startet egentlig med en liten tragedie...Uværet Hans druknet både gulrøtter, poteter og deler av grisebingen. Men så kom kulda, og en Marius på vakt som ser mulighetene! Vips - så var det skøytebane der grisene hadde tråkket sine siste dager. Full aktivitet, lek og læring! 
Hanne G så også mulighetene; muligheten for barna til å se hvordan de nevnte grisene så ut ferdig slaktet. Hvordan kverner og vakumpakker vi kjøttet, så vi kan bruke det i god mat i barnehagen? 
​

Så var det Ann-Kristin. Hun så muligheten for å overføre sin egen kunnskap om lefsebakst til barna i Livensveen. Søndagen ble brukt til forberedelse, og hele mandag fikk barn fra alle avdelinger komme å bake sine egne lefser. 
Til sist har vi to som har sett muligheten i mange år; muligheten til å lyse opp desember med tradisjonsrikt juletre på tunet i barnehagen. Kjell, bestefaren til Stian, har vokst opp på småbruket, og setter pris på at det er liv og røre på plassen. Sammen med Bjørn, har de i mange år, forberedt, jaktet, satt opp og lyssatt det en treet finere enn det andre. Det kaller vi engasjement! 
​
Tusen takk for at dere alle ser mulighetene.

Grisene hadde behov for besøk og mat i helgene også, og noen foreldre reiste hit med barna og fikk en gårdsopplevelse i ro og fred. Resten av foringshelgene fordelte vi på ansatte og eiere. 
I november ble det brått kaldt, og Fru Cafè og Herr Gulrot var store nok til å forlate oss på en stor lastebil fra Nortura. Tilbake kom det store bakker med masse godt kjøtt til bruk under varmmåltidet i barnehagen.
Hanne S brukte en kveld på å sortere, dele og forberede for en fin økt med pakking og kverning med barna dagen etter.
I prosessen har vi lært at det er lurt å ta godt vare på dyra våre. De trenger mat og stell. I tillegg har vi lært hvor vi får kjøtt fra, og hvordan vi skal behandle kjøttet før vi spiser det. 
Det er et litt kostbart og krevende prosjekt å ha gris - det krever at personalet, foreldre og eiere stiller opp - men når alle gjør det, er det et prosjekt vel verdt pengene.