En liten grisehistorie

Tidlig i september fikk vi endelig to "ikkesåsmå"griser til Livensveen. Barna fikk bestemme navn, og årets griser fikk hete Fru Cafè og Herr Gulrot. Fru Cafè og Herr Gulrot fant seg fort til rette på småbruket, og gjennom høsten fikk de godt stell og god mat av barna i Livensveen. De sørget for halm og varmelampe i bua, og nok mat, vann og kos. ​

Grisene hadde behov for besøk og mat i helgene også, og noen foreldre reiste hit med barna og fikk en gårdsopplevelse i ro og fred. Resten av foringshelgene fordelte vi på ansatte og eiere. 
I november ble det brått kaldt, og Fru Cafè og Herr Gulrot var store nok til å forlate oss på en stor lastebil fra Nortura. Tilbake kom det store bakker med masse godt kjøtt til bruk under varmmåltidet i barnehagen.
Hanne S brukte en kveld på å sortere, dele og forberede for en fin økt med pakking og kverning med barna dagen etter.
I prosessen har vi lært at det er lurt å ta godt vare på dyra våre. De trenger mat og stell. I tillegg har vi lært hvor vi får kjøtt fra, og hvordan vi skal behandle kjøttet før vi spiser det. 
Det er et litt kostbart og krevende prosjekt å ha gris - det krever at personalet, foreldre og eiere stiller opp - men når alle gjør det, er det et prosjekt vel verdt pengene.